Informasjon fra avlsrådet for Kleiner Münsterländer

I en mail sendt ut til medlemmene i begynnelsen av desember ble det framsatt noen påstander som avlsrådet for Kleiner Münsterländer ikke kjenner seg igjen i. Vi føler derfor behov for å informere medlemmene om noen av de sakene vi har jobbet med i 2017.

  1. Presentasjon av avlshunder

Presentasjonen av de godkjente avlshundene våre som ligger på internett i dag er preget av at det har vært forskjellige løsninger gjennom de siste 10 årene. Et arbeid er igangsatt med følgende mål:

  • Få en enhetlig presentasjon av alle hundene.
  • Få oversiktlige lister av henholdsvis tisper og hannhunder med presentasjon i naturlig rekkefølge, f. eks. fødselsdato. Listene skal gjenspeile oppfylte krav til avlsgodkjenning i henhold til gjeldende avlsplan.
  • Få en løsning som er enkel å vedlikeholde og oppdatere også for kommende avlsråd.
  • Få presentert mest mulig relevante data med tanke på resultater, helse og annet.

 

  1. Årets hunder

Etter innspill fra medlemmer begynte avlsrådet før sommeren å se på regelverket for kåring av årets hunder. Dette regelverket sier blant annet at kåringen skal baseres på grunnlag av innsendte resultater. De siste årene har det imidlertid vært få som har sendt inn, noe som gjorde at årets hunder 2016 ble kåret etter gjennomgang av registrerte resultater i Dogweb. Behovet for å se på regelverket var derfor absolutt til stede, og det var da naturlig samtidig å se på både utvalg av tellende prøver og vekting. Medlemmene ble bedt om å komme med innspill, men interessen synes å være liten da vi bare fikk inn tre tilbakemeldinger. På bakgrunn av innspillene besluttet avlsrådet å utsette videre behandling til etter at nye jaktprøveregler er på plass i 2018. 

 

  1. Genetisk basis i populasjonen

Dette er den desidert viktigste saken avlsrådet jobber med. Vi er av den oppfatning at den genetiske variasjonen i den norske populasjonen er for liten til at vi på sikt kan være sikre på å opprettholde en sunn rase. Samtidig er en for stor andel av de godkjente avlshundene våre beslektet og etter de samme linjene som dominerer i populasjonen. Vi trenger rett og slett flere avlshunder og nytt blod. Å få til dette krever et godt samarbeid med oppdretterne, spesielt når det gjelder valg av hunder som skal benyttes i avl. Avlsrådet kjenner også til at det er importert en del hunder de siste årene som kunne kan være med å utvide den genetiske basisen, men som ikke står på listene over avlshunder til tross for at flere av dem oppfyller kravene. Et viktig tiltak er derfor å få eierne av disse hundene interessert i å bidra til avlen i Norge.

Arbeidet med dette har allerede blitt påbegynt ved at avlskriteriene ble endret ved årsmøtet 2017. Her ble det åpnet for at hunder som har bestått tyske prøver kan godkjennes som avlshunder. Jaktrådet gjør også en veldig viktig jobb i denne sammenheng, ved å legge til rette for lavterskel tilbud slik at flere hunder blir vurdert. Distriktskontraktene har også en viktig rolle ved å arrangere aktiviteter lokalt.

 

  1. Ektopisk Ureter

Ektopisk ureter er en genetisk arvelig sykdom som kan medføre store lidelser og tidlig død for hunder som blir rammet. Å få stoppet utbredelsen av denne sykdommen har aller høyeste prioritet. Internasjonalt er det satt i gang arbeid for å kartlegge utbredelsen i rasen, men antallet testede hunder er foreløpig for lite til å trekke noen konklusjoner. I Norge har vi hittil to dokumenterte tilfeller og et mistenkt tilfelle der hunden døde av nyresvikt. Avlsrådet har informert medlemmer via nettsiden og bedt om tilbakemeldinger fra eiere av hunder som har symptomer eller fått påvist sykdommen.

Tidlig i høst fikk avlsrådet tildelt en sum fra styret for bekjempelse av sykdommen. Avlsrådet mener det viktigste tiltaket vi kan gjøre på kort sikt er å få testet avlshundene som er avlsgodkjente før de benyttes i avl, og vi har derfor valgt å tilby støtte til testing så langt summen rekker for de som planlegger paring. Foreløpig er det en oppdretter som har tatt i mot tilbudet. Avlsrådet har tatt kontakt med helseavdelingen i NKK for råd og veiledning, og jobber nå med flere tiltak som vi ønsker å få iverksatt neste år. Dette vil bli fremmet som en egen sak for styret og årsmøtet 2018. Avlsrådet understreker også at det ligger et stort ansvar på oppdretterne til å gjøre hva de kan for å hindre at sykdommen brer seg.