Medlemsportrett : John-Petter Gundersen

john-petter-gundersen Navn: John-Petter Gundersen
Hund: Fugleskogens Dina
Medlem siden: 2013
Meritter: Skutt en del skogsfugl og ryper for Dina. Utover dette har vi oppnådd premiering innen skogsfuglprøve, fullkombinert, høyfjell og apport.

Månedens portrett

Hvorfor Münsterländer?

Jeg har jaktet skogsfugl i alle år – som støkkjeger. Jeg har hatt med et par jegere med hund. Det var skriking og fløyting og en masse bråk, bikkjer som forsvant og ble borte. Reiste fugl langt unna uten at eierne forstod det – stod tilbake med en tomstand.

Jeg var vant til å være stille i skogen og dette var ikke noe for meg – bikkje skulle jeg i alle fall ikke ha.

Etter hvert ble jeg eldre og det er litt slitsomt å være støkkjeger – du må liksom innom alt mulig kratt for å komme i situasjon.

Halvard kjente jeg fra skyting og en dag hadde vi med Bergtuns Kira. Det var bare noe annet. Bikkja hørte uten skrik og skrål. Samtidig veldig koselig hund ( jeg tror Halvard var smart og fyra opp Kira hver gang vi kom slik at den var ekstra glad- kanskje / kanskje ikke).

Vi ble gode busser Kira og jeg- og en sånn hund skulle jeg bare ha.

Jeg har alltid slitt med allergi – jeg satte i gang med akupunktur, noe medisin og noe endringer i kosthold. Etter lengre tid fungerte dette. Det er jo bare tragisk at jeg ikke gjorde det 30 år tidligere.

Det var bare å vente på at Kira skulle ha valper – å kjøpe valp fra noen andre var bare utenkelig – det måtte være blod fra dronninga.

Dagen kom og vi nyter hver dag med vår flotte hund Fugleskogens Dina.

Hunden trenger en masse tid på oppfølging og trening. Det hadde aldri vært mulig mens våre tre barn var yngre. De er nå ute av reiret og misunnelige på Dina som de mener får langt mer oppmerksomhet enn hva de fikk. Dina er for øvrig oppkalt etter vår eldste datter Christina som vår yngste sønn kalte for Dina da han ikke klarte å si Christina. Det måtte bli Dina.

Hvilke er ditt beste jaktminne med din hund og hvorfor?

Den første ordentlige felling av en orrhane seinhøsten 2013 etter supert søk, avanse, super stand, super reis ( minnes også superknallapport/ ettergang) Hun var ikke så gammel da 10 mnd. kanskje. Det sitter i minnet enda – sammen med bildet av en rekke andre fugler vi har lykkes med. Det tegnet seg et lykkelig bilde av framtiden da. Det har stemt.

Hva er målet ditt med hunden din

Jakt – skogsfugljakt fortrinnsvis- men også rypejakt og lokalt hjemme rugdejakt i nov/des. I tillegg har jeg jo funnet ut at det er artig å delta på jaktprøver da. Jeg lovet Anita og Halvard at bikkja fikk gå på mye jakt, men prøver det gidder jeg i alle fall ikke. Det ble ikke sånn. Dina har i alle fall blitt en fantastisk jeger venninne og en drøm av en familiehund. Aldri til jakt av hårvilt- Dina preges på fugl og ferdig med det. Målsetningen er at Dina fungerer så godt som mulig på den fuglejakt jeg bedriver.

Hvor mye trener du i uken?

Vi trives med å trene litt sammen Dina og jeg ( snakker på vegne av henne også)– hvor mye…sikkert en del. Alt er relativt og det er sikkert lurt å ha litt mål og mening.

Hvilken hagletype har du?

Jeg har for tiden en beretta.

Hva og hvordan trener du med hunden utenom jakta?

Under båndtvangstiden er vi flittig bruker av Vestfold fuglehund-klubb sitt område i Kvelde nord for Larvik. Området er om lag 100 mål, inngjerdet og unntatt fra båndtavng. Så er det litt apport i nærliggende områder i Tjølling. Utover det så er det trøtt trening på en kick-bike i påvente av bedre tider – lurt med litt intervaller her. Utenom dette trener vi mye på lavland høst og vinter fram til 1.april – i lag med andre men også alene. Så søker jeg litt spesial trening på ting som ikke fungerer godt nok.

Hva bruker du munsteren til?

Fortrinnsvis jakt i skogen – også rugder lokalt i Tjølling- mest orrfugl og storfugl nord for Larvik.

Hvilke aktiviteter deltar du på i ditt distrikt?

Vår lokale jeger og fiskerforening har flere områder som vi setter ut fasaner og noe rapphøns- trener mye her. For å få til dette må man bidra mye selv. Men slik er det vel at hele Norge bygget opp – på dugnader.

Hvilke aktiviteter savner du?

NMLK er en liten forening grunnet veldig få hunder i landet. Sammenligner du med andre rase-foreninger tror jeg aktivitetsnivået er veldig høyt.

Deltar du på klubbens samlinger. Hvorfor / hvorfor ikke?

Vi har så langt deltatt på sommersamlingene. Når Dina var yngre har vi deltatt på apportkurs samt en gang på regulær fuglehund-trening. Deltagelse på sommersamling pga. det er koselig samt at det er en utstilling samtidig. Deltagelse på kurs og trening fordi det har vært nyttig.

NMLK er en ganske liten klubb, Er det noe du kunne tenkt deg klubben kunne gjøre for å favne flere

Aktivitetsnivået er veldig høyt. Jeg mener at miljøet er ganske inkluderende, men jeg hadde jo en god kompis i Halvard når vi kom inn – så da var jo alt OK. Det er i dag en håndfull personer som trekker lasset. Dette spesielt innen apport, og det gir resultater. Münsterne hevder seg jo knallgodt på dette området. All honnør til dette arbeidet. Vi har flotte lærekrefter på dette området. Jeg har et bilde i hodet fra en apportprøve på Holleia. Jeg hadde fått vite at Eva Kulstadvik skulle konsentrere seg om sin egen hund for denne prøva og ikke hjelpe alle andre. Prøvedagen kom og min ankomst oppover veien var lenge før opprop og start. I vannkanten ser jeg Eva Kulstadvik med en skokk med unghunder og førere rundt seg som trener vann apport. Alltid utrettelig alltid hjelpsom. NMLK og de fleste konsentrerer seg ganske mye om det som skjer etter skuddet. Fra min side tror jeg vår rase har et potensiale også før skuddet dvs. regulær jakttrening (som presenteres som jakt/felt prøver). I mitt lokale miljø er jeg heldig å trene sammen med en rekke settere, Breton osv. Her er har jeg også mine mentorer – Dina er vår første fuglehund, men hun har nok fått med seg noen gode gener fra Kira og Hauken. Dette har gitt et flott utgangspunkt.

Jeg ser hvordan andre raser terper søk, fart, reis, RIOS osv. slik at hunden vil fungere best mulig på jakt og på prøver. Jeg ser at det ikke gjør seg selv med andre raser heller, men at målbevisst trening hjelper. Her tror jeg mange av oss münster eiere faller fra og gir opp. Eller så er det så enkelt at jeg jakter bare litt – trenger en hund – spesielt en KM er veldig hendig størrelse, vakre er de også- kjøper det jeg..…

Hvilke medlem kunne du tenke deg å høre mere om?

Harald Bruflot er jeg nysgjerrig på å vite mer om

Hva ville du endret om du var leder av NMLK?

For vår rase – om mulig øke fokus på aktiviteter som gjør vår rase bedre før skuddet faller.