Internasjonal Münsterländer Prøve (IMP

I.    Prøvens hensikt

Dette skal være en jaktlig prestasjonsprøve for Münsterländere for å kartlegge hundenes avlspotensiale. Den skal omfatte arbeidsgrener som det forventes at en allsidig jakthund (i ordets videste betydning) behersker; det betyr Feltarbeid, Vannarbeid og Skogsarbeid (søk og apport av en rev samt ettersøk av klovvilt på blodspor). Prøven skal speile arbeidsoppgavene til en jaktende hund. Hvis mulig skal det praktiseres felling av vilt ved avprøving av Feltarbeid og Vannarbeid. Den internasjonale Münsterländer-prøven er en kvalitetsprøve over de nasjonale avlsgodkjenningsreglene til de enkelte medlemsland. Dette betyr at bestått IMP (inklusiv arbeid med levende and) oppfyller kravene til å bli internasjonal avlshund.

 

II.   Gjennomføring av prøven

1.        Arrangør av IMP er KlM-International. Organiseringen overlates til en nasjonal medlemsforening som er ansvarlig for gjennomføring av prøven sammen med KlM-I

2.      En IMP kan kun gjennomføres om høsten og arrangeres over to dager. Samtidig med prøven skal det avholdes en internasjonal utstilling.

3.      Antall startende hunder, organisering av prøvens grener og gjennomføring av prøven fastlegges av arrangør og organisator i fellesskap.

4.      Krav til hunder som skal starte på IMP:
a.        Avlsgodkjent i eget land
b.        Ikke eldre enn 36 måneder

5.      Arrangør og organisator beslutter i fellesskap om det skal dannes fagdommergrupper ved gjennomføringen av IMP eller om dommergruppene dømmer sine tilordnede hunder i alle grenene.

6.        Påmelding til IMP skal gjøres gjennom nasjonal forening i eget land. Hundens fører må kunne forevise et gyldig jegerbevis. Eier og fører aksepterer ved påmelding til IMP reglene i dette prøvereglementet. Fører av hunden må forevise registreringsbevis/stamtavle og vaksinasjonsattester med foreskrevne og gyldige vaksinasjoner før prøven begynner. Dersom dette ikke gjøres har hunden ikke krav på å få starte, selv om påmeldingsavgift er betalt. Hunden må være forsikret.

7.      For påmelding til IMP skal skjemaet IMP-1 benyttes. Opplysningene på skjemaet må stemme overens med opplysningene på hundens registreringsbevis/stamtavle. Ved påmelding skal en kopi av stamtavle samt bevitnede kopier av alle tidligere prøveresultater vedlegges.

III.  Gjennomføring av prøven

1.        I medlemsland der det ikke er tillatt å benytte levende ender i prøvesammenheng, må denne grenen erstattes med bevitnet praktisk jakt eller ved deltagelse på tilsvarende prøve i et annet medlemsland.

2.      IMP inneholder både må-grener og skal-grener. Det må som et minimum sikres at alle må-grener kan gjennomføres i medlemsland som skal avholde IMP. Må-bestemmelsene (også i eventuell negativ form f.eks. tillates ikke) skal oppfylles betingelsesløst og i alle detaljer. En hund som ikke oppfyller alle må-bestemmelsene i en gren, kan i denne grenen ikke oppnå bedre karakter enn Utilfredsstillende. Dersom en skal-bestemmelse ikke oppfylles skal dette føre til redusert prøveresultat.

3.      Karakterer og prestasjonssiffer

For de viste prestasjoner i hver gren skal det tildeles karakterer.

De forskjellige karakterer tilsvarer følgende prestasjonssiffer:

Fremragende    = 4h
Meget god = 4
God = 3
Tilfredsstillende = 2
Mangelfull = 1
Utilfredsstillende    = 0

Karakteren «fremragende» kan bare tildeles unntaksvis og for virkelig fremragende prestasjoner som hunden har vist under vanskelige eller uvanlige forhold.

 

IV. Oversikt over prøvegrener

Verdisiffer

1.        Skogsgrener

       Blodspor 5
       Fritt søk etter skadet hårvilt 3
       Apport av hårvilt 2
       Selvstendig søk (Stöbern) 4
       Søk sammen med fører (Buschieren) 3

 

2.        Vanngrener

       Skuddfasthet (blir ikke karaktersatt)
       Søk etter skadet vilt i bevokst vann 3
       Søk etter levende and i bevokst vann 4
       Apport av and 2

 

3.        Feltgrener

       Nesebruk 6
       Søk 4
       Stand 4
       Oppførsel ved vilt og avanse 3
       Fritt søk etter skadet fugl 3
       Apport av fugl 2
       Parsøk på felt (fremtidig opsjon) 4

 

4.        Lydighetsgrener

       Oppførsel på standplass 2
       Lineføring 1
       Følge fri ved fot 2
       Ligg og bli 2
       Oppførsel ved sett vilt 2
       Ro i skudd 2

 

5.        Generelle egenskaper

       Jaktforstand 4
       Teamarbeid 3
       Vesen 4

V.  Bestemmelser for de enkelte prøvegrener

1. Skogsgrener

Skogsgrenene stiller høye krav til hundens konsentrasjon og ytelsesevne. Hunden kan i liten grad kontrolleres og må derfor kunne arbeide selvstendig og med stor omhu og pålitelighet. Hunder som ikke vil dele sitt bytte med jegeren kan i liten grad nyttes til jakt og tilfredsstiller ikke kravene til en allsidig jakthund.

1.1  Blodspor

1.1.1     Generelle bestemmelser

a)   Til arbeid med kunstig anlagte blodspor egner gammel skog med noe undervekst seg best. Det skal benyttes blod fra hjort, rådyr eller villsvin uten noe lukt av forråtnelse.

b)   Blodspor skal legges dagen før prøven. Blodet som kun skal legges fra skuddsted til plassering av viltdel kan stemples eller dryppes, og det skal benyttes ca ¼ liter blod til ca 500 skritt. Sporene skal legges i medvind og med en avstand på ca 120 skritt mellom hverandre. Sporet skal ha to stumpe vinkler. Etter ca 200 skritt skal ved første vinkel markeres et sårleie ved å tråkke på bakken og sprøyte rikelig med blod. For å unngå forvekslinger skal hvert spor merkes ved start med nummer, når sporet ble lagt og sporlengde (antall skritt). For sporarbeidet skal det være en tidsgrense på 45 minutter.

c)   Ved enden av blodsporet skal det plasseres en del fra et hårvilt. Delen skal markeres med samme blodet som er benyttet til sporet, slik at hunden gjenkjenner det som sitt vilt.Viltdelens bruddsted skal sys igjen.

d)   Det må påses at blodsporet virkelig slutter ved utplassert viltdel. Utstyr som er benyttet til legging sv sporet skal fjernes forsiktig. Ved legging av spor og plassering av viltdel må en dommer være til stede. Sporets retning, vinkler og sårleie skal markeres på en slik måte at kun dommerne kan kontrollere om hunden arbeider riktig, og må ikke kunne benyttes som hjelpemiddel av hundefører.

e)   Hjelpere må fjerne seg så langt fra spor og viltdel at de ikke kan sees hverken av hund eller hundefører. Tre dommere skal følge og bedømme hunden på blodspor.

f)    Sporarbeid med sporline er pliktgren for alle hundene.

1.1.2   Gjennomføring av blodsporarbeidet

a)   Ved hjelp av en minst 7 meter lang fullt avkveilet sporline skal hunden lede sin fører til utlagt viltdel. Hunden skal arbeide konsentrert og rolig og ikke spore i stor hastighet.

b)   Dersom hunden i en kort periode taper sporet, men finner det igjen ved å kretse, regnes dette ikke som feil. Som feil regnes: Stadig slakk line, hunden viser liten interesse for sporet eller må anspores gjentatte ganger, nervøst hastverk ved sporing, tap av sporet, fører prøver å lede hunden ved hjelp av markeringer eller ikke avkveilet sporline.

c)   Dersom hunden taper sporet kan dommergruppen anvise sporet to ganger. Dommergruppen må anvise ekvipasjen når det er klart at hunden ikke lenger er på sporet, det vil si senest ved en avstand til sporet på ca. 80 meter.

d)   Hver hund har rett til et eget spor, det vil si et spor som ingen andre hunder har arbeidet på. Dersom en hund feiler i sporsøket kan det aktuelle sporet likevel ikke benyttes av andre hunder.

1.2  Fritt søk etter «skadet» hårvilt

1.2.1     I denne grenen prøves hunder som ikke tidligere i prøven har hatt mulighet til å bringe usett hårvilt.

1.2.2     Hårvilt skal plasseres i bevokst område uten at hund eller fører kan se det.

Hunden skal slippes i en avstand på minst 40 skritt fra nærmeste utlagte vilt. Hundefører skal bli stående på slippstedet.

Utlagte viltstykker skal ha en innbyrdes avstand på minst 80 skritt.

Hundefører får tilvist søkeområde og retning. Hunden skal dirigeres i retning antatt utleggsted i henhold til god jaktpraksis og med god bruk av vind.

1.2.3   Under søket skal hunden ikke løpe planløst omkring, men gjennomsøke området med god bruk av vind og nese og vise at den ønsker å finne viltet.

1.2.4   For søk og apport av utlagt hårvilt skal det være en tidsbegrensning på 10 minutter. Hunden kan settes på flere ganger.

1.3  Apport av hårvilt og fugl

1.3.1     En hund som ikke selvstendig (uten innvirkning fra fører) apporterer nyskutt eller utlagt vilt ved funn, skal tildeles karakteren utilfredsstillende.

1.3.2     Hunder som graver ned eller spiser på funnet vilt skal også tildeles karakteren utilfredsstillende.

1.3.3     I bedømmingen av apport inngår opptak, bæring og avlevering av samtlige hårvilt og fugl som finnes under prøven uansett hvilken gren hunden prøves i.

1.3.4     Hunden skal uten å nøle ta opp alt skutt og utlagt vilt, bringe viltet raskt og med glede til fører og avlevere sittende.

1.3.5   Med riktig bæring forstås at hunden, alt etter viltets type og vekt, fester godt grep og bringer viltet raskt til fører. Dersom hunden legger ned viltet for å skifte grep og uten å heve hodet, skal dette ikke regnes som feil.

1.3.6   Ragging regnes som feil. Hunder som i stor grad ragger eller ribber vilt skal tildeles karakteren utilfredsstillende.

1.4.  Selvstendig søk (Stöbern)

1.4.1   I grenen selvstendig søk (Stöbern) skal hunden erstatte drivere. Den skal på kommando gjennomsøke et tettbevokst skogsområde planmessig og fullstendig, støte ut alt vilt som måtte befinne seg der og bringe disse for mulig skudd. Den skal ikke søke langt ut over tildelt område, og den skal bli i kontakt med fører. Prøvetiden i denne grenen skal være ca. 10 minutter.

1.4.2   Søket skal foregå i skogstette områder med god viltbestand. Et område som er gjennomsøkt av en prøvehund skal om mulig ikke benyttes flere ganger samme dag.

1.4.3   Hundefører skal sende hunden ut i søk fra standplass. Ved flere påsettinger kan standplass varieres.

1.4.4   I denne grenen skal det noteres om hunden loser på spor eller ved syn av vilt, er stum eller loser «uten grunn», eller om losegenskaper ikke kan vurderes. Losegenskaper skal noters i prøveprotokollen.

1.4.5   Los på spor kan bare noteres når hunden arbeider på bekreftet ferskt spor av rev eller hare som hunden ikke har sett.

1.4.6   Dersom hunden loser uten å ha sett eller vitret vilt betraktes dette som vesenssvakhet og skal noteres i prøveprotokollen.

1.4.7   Dersom hunden tar et vilt og bringer dette til fører, skal dette ikke påvirke karaktersettingen i denne grenen.

1.4.8   Som feil regnes ufullstendig gjennomsøking av tildelt område, gjentatte søk utenfor tildelt område, manglende reaksjon på førers dirigering, overdreven ettergang og manglende utløsning av stand. Dersom hunden står lenge uten å utløse standen, skal den senere få en ny sjanse til å gjennomføre denne grenen.

 

1.5.  Søk sammen med fører (Buschieren)

1.5.1     Prøveområde skal være åpen skog med undervekst, kulturlandskap eller småvokste åpne områder.

1.5.2     Hunden skal gjennomsøke området systematisk innenfor skuddhold, ta stand på vilt, forholde seg rolig uten ettergang eller la seg kalle inn dersom viltet flykter, samt apportere skutt vilt på kommando. Viktige elementer er kontakt med fører og hundens dirigerbarhet.

1.5.3     Mens hunden arbeider skal hundefører på oppfordring av dommergruppen avfyre flere skudd. Hunden skal forholde seg rolig i skudd.

1.5.4     Som feil regnes: for vidt og stormende søk, manglende pasjon, oversett vilt, ettergang, manglende påvisning av vilt (stand), manglende samarbeid med fører og ikke rolig i skudd.

2. Vanngrener

Vannarbeid krever hardhet, vilje til å finne vilt og gode apportegenskaper. En vellykket andejakt forutsetter at hunden kan bidra med å oppfylle kravene til dyrevelferd ved å finne og apportere skadet vilt. Uten prøving med skadet, levende and kan hundens egenskaper på dette området bare delvis bedømmes. Da denne prøvegrenen ikke er tillatt i alle land, kan bedømmelse også gjøres under ekte jaktutøvelse. Dersom grenen gjennomføres innenfor rammene til IMP, skal bestemmelsene fastlagt i tyske JGHV (Jagdgebrauchshundverband) følges.

2.1.  Skuddfasthet

2.1.1   En (ikke levende) and kastes synlig for hunden lengst mulig ut i vannet og hunden sendes ut i apport. En hund som ikke prøver å gå i vannet i løpet av ca. ½ minutt utgår fra videre prøving i vanngrener.

2.1.2   Mens hunden svømmer mot anden, skal det avfyres et hagleskudd mot vannet. Hunden må apportere anden selvstendig (se 1.3).

2.1.3   En hund som ikke består denne øvelsen utgår fra videre prøving i vanngrener.

 

2.2.  Søk etter skadet vilt i bevokst vann

2.2.1   Søk etter skadet vilt i bevokst vann skal gjennomføres umiddelbart etter prøving av skuddfasthet.

2.2.2   En nyskutt and kastes/plasseres i sivvekst slik at hunden hverken kan se kastet eller anden. Plasseringen skal om mulig være slik at hunden må svømme over et stykke åpent vann før den kommer til det bevokste området.

2.2.3   Med et utgangspunkt minst 30 meter fra der anden er plassert, skal hundefører vises omtrentlig retning til der den ligger. Herifra skal hunden søke selvstendig etter anden, finne denne og bringe den til fører. Når hunden har sett anden regnes den som funnet.

2.2.4   Hundefører kan støtte og dirigere hunden, men for mye dirigering, skudd eller steinkasting skal føre til dårligere karakter i øvelsen.

2.2.5   En hund må i denne øvelsen minst oppnå karakteren tilfredsstillende, ellers skal den utelukkes for videre prøving i vanngrener.

2.2.6   Dersom en hund unnlater å bringe en funnet and til fører, skal den tildeles karakteren utilfredsstillende i denne grenen.

 

2.3  Apport av and

2.3.1   Apportens utførelse skal bedømmes etter reglene i punkt 1.3.

2.3.2     Dersom hunden legger ned anden på land for å riste seg, kan den maksimalt oppnå karakteren god. Dersom den legger ned anden for å endre grep og uten å riste seg, skal dette ikke påvirke bedømmelsen negativt. Det skal heller ikke regnes som feil dersom hunden rister seg uten å legge ned anden.

2.3.3     Ved bedømmelsen skal apportarbeid i alle vanngrenene telle med. Dersom et arbeid er bedømt med karakteren utilfredsstillende eller ikke prøvet, så skal denne karakteren gjelde for hele grenen.

3. Feltgrener

Prøving i feltgrener har som mål å bedømme hundens prestasjoner under en feltjakt. Hundens arbeid før og etter skuddet skal bedømmes. Før skuddet skal hunden søke og ta stand, og på den måten gi hundefører mulighet å komme til skudd på fugl eller hårvilt. Etter skuddet skal hunden søke etter og apportere skutt eller skadet vilt.

Det skal benyttes områder som er godt besatt med vilt slik at en grundig jaktmessig prøving av hunden kan sikres. Området må være oversiktlig slik at dommerne kan følge hundens arbeid, og stort nok til at eventuelt flere hundeførere kan søke gjennom området med sine hunder (som ved en drivjakt). Minste bredde ca. 300 meter og lengde ca 200 meter.

 

3.1.  Bruk av nese

Kjennetegn på god nesebruk er blant annet god utnyttelse av vind, raskt og hyppig funn av vilt, markering av fuglevitring, spikring av fugl og lang avansering.

 

3.2.  Søk

3.2.1     Bedømmelsen av søket skal i første linje baseres på finnervilje og planmessighet. Hunden skal vise arbeidsglede og pasjon. Søket skal være jaktnært og tilpasset terrenget, og skal ikke til stadighet overskride en avstand fra hundefører på ca 100 skritt.

3.2.2     Det skal tas hensyn til hvordan hunden lar seg dirigere og om den følger kommandoer fra hundefører.

3.2.3     Hunden skal ikke forfølge funnet vilt, men bringe sin fører til skuddmulighet. Funnet vilt kan skytes dersom det er tillatt i henhold til lokale avtaler og bestemmelser.

3.3.  Stand

En stand skal bedømmes høyt når hunden står eller ligger foran trykkende vilt rolig og så lenge at hundefører kommer frem i gangtempo, og kan komme til skudd uten overdreven hast.

 

 

3.4.  Oppførsel ved vilt og avanse

3.4.1     Hunden viser god oppførsel gjennom anspente men elegante bevegelser samt uttrykksfullt holdning av hode, kropp og ben så snart den har fått vitring i nesen.

3.4.2     Hunden skal vise avanse når den under søk kommer på ferskt spor eller når fugl løper unna på bakken. Den skal da avansere rolig og spikre viltet eller gjennom bevisst runding vise at den vet nøyaktig hvordan den sikrest mulig kan bringe fører til skuddmulighet.

3.5.  Søkapport av fuglevilt

Her skal reglene i paragraf 1.2. tilpasset felt benyttes.

4. Lydighetsgrener

En ulydig hund vil i jaktsammenheng bare være til last og forstyrre jegeren. Dette vil ofte få følger for jaktresultatet og gjøre hunden mindre egnet til allsidig jaktbruk. Dessuten vil man med en udisiplinert hund ikke kunne oppfylle kravene til dyrevelferd under jakt.

 

4.1  Oppførsel på standplass

4.1       På standplass ved drivjakt skal hunden forholde seg fullkommen rolig ved siden av hundefører.Den kan være fri eller bundet, liggende eller sittende.

4.2       Det har ingen betydning for bedømmingen om hunden ligger eller sitter så lenge den holder tilvist stilling under drevet. Dersom hunden holdes bundet på standplass, så medfører dette, ved ellers feilfri oppførsel, at karakteren settes ned minst ett trinn.

4.3       På oppfordring fra dommergruppen skal hundefører avfyre ett skudd. I løpet av drevet skal alle hundeførere avfyre minst to skudd. Dersom hundefører ikke straks avfyrer skudd etter oppfordring, blir dette regnet som feil.

4.4       Som feil regnes: piping, bjeffing, trekking i båndet, hunden reiser seg eller fjerner seg fra standplass, og gjentatte kommandoer fra fører. Ved bjeffing og vedvarende piping skal hunden tildeles karakteren utilfredsstillende. Dersom en hund går inn i drevet, skal den tildeles karakteren utilfredsstillende.

4.2  Lineføring

4.2.1   Koblet i line skal hunden følge fører gjennom bevokst skog eller kulturlandskap på en slik måte at linen ikke henger seg opp og føreren ikke blir hindret. Hundefører skal i denne grenen gjentatte ganger gå tett forbi enkeltstående trær og bli stående ved minst en anledning.

4.2.2   Enhver stopp grunnet oppheng av linen samt trekk i linen fra hundens side fører til nedsatt karakter i denne grenen.

4.2.3   Alle iakttakelser dommerne gjør av hundens oppførsel koblet i line uansett gren den prøves i, skal telle med i bedømmelsen av denne grenen.

 

4.3  Følge fri ved fot og bli liggende

Øvelsene følge fri ved fot og bli liggende skal prøves sammen.

4.3.1   Følge fri ved fot prøves på en sti eller lignende ved at hunden uten line skal følge fører tett ved foten eller bak uten høylytte kommandoer.

4.3.2   Hundefører skal bevege seg over en strekning på minst 80 meter i vekslende tempo. Fører skal stanse flere ganger underveis, og hunden skal da også umiddelbart stanse. Hund og fører skal bevege seg som ved en smygjakt.

4.3.3   Etter smygjakten skal hunden legges ved en gjenstand, for eksempel en jakke eller ryggsekk. Hundefører skal ved hjelp av lavmelt kommando eller tegn få hunden til å forstå at den skal bli liggende. Alt skal foregå så stille som mulig.

4.3.4   Deretter skal fører fjerne seg smygende til et punkt forhåndsbestemt av dommerne der han/hun ikke kan bli sett av hunden (minst 30 meter). Fører skal ikke se seg tilbake på hunden, og skal ikke rope til den. På anvist punkt skal fører vente minst ett minutt og deretter avfyre to hagleskudd med minst 10 sekunders intervall. Deretter skal fører vente minst ett minutt før han/hun vender tilbake til hunden.

4.3.5   Hunden skal bli liggende på plass inntil den blir hentet av fører.

4.3.6   Dersom hunden forlater plassen, piper eller bjeffer, skal denne grenen bedømmes med karakteren utilfredsstillende.

4.4  Oppførsel ved sett vilt

Gjennom hele prøven skal hunden forholde seg rolig og ikke forfølge flyktende vilt. Den skal til enhver tid avbryte forfølging av vilt ved rop eller fløytesignal fra fører. Dersom en hund mer enn to ganger ikke avbryter forfølging etter førers kommando skal den bedømmes med karakteren utilfredsstillende i denne grenen.

4.5  Ro i skudd

Test av ro i skudd kan bare gjøres i situasjoner med flyktende vilt som hunden har sett. Grenen skal bedømmes som meget god dersom hunden ikke forfølger flyktende vilt etter avfyrt skudd uten kommando eller annen innvirkning fra hundefører.

 

5. Generelle egenskaper

Jaktvett, evne til teamarbeid og vesen er viktige egenskaper for en vellykket jakt med hund. Disse egenskapene skal observeres under hele prøven og bedømmes særskilt som egen gren.

5.1  Jaktvett

Jaktvett viser hunden i de grenene den må arbeide uten påvirkning fra fører (eksempler er fritt søk i skog og vann, fritt apportsøk i skog, vann og på felt). Målrettethet, utholdenhet, hårdnakkethet og selvstendighet er viktige kriterier.

5.2  Teamarbeid

Denne egenskapen viser seg gjennom hele prøven. Hunden skal følge førers kommandoer, forholde seg rolig overfor andre hunder og ikke forstyrre andre gjennom piping, uling eller ved å trekke i linen. Den skal holde seg til jegeren og vise vilje til å arbeide før og etter skuddet.

5.3  Vesen

Hundens vesen gjenspeiler seg først og fremst gjennom dens oppførsel. Den skal være lettlært, reagere stabilt på korreksjoner fra fører, vise oppmerksomhet og være nervesterk. Den skal være rolig og avbalansert. Vesensfeste hunder skal ha viltskarphet.

(Stand 06.02.2010)