NORSK MÜNSTERLÄNDERKLUBB siden 1972

Innspill fra Atle Johannesen

Til:           Avlsråd Kleiner Münsterländer

Kopi:      Styret i NMLK

Kommentarer til forslag til ny avlsplan

Først vil jeg gi honnør til avlsrådet for det utarbeidede forslaget til ny avlsplan for Kleiner Münsterländer. Forslaget er et godt utgangspunkt for styring av avlen de neste årene, men det er etter min mening rom for forbedringer. Jeg ønsker derfor å komme med noen innspill til enkelte punkter i planen, og spesielt til punktet som omhandler avlskriterier.

Flere steder i avlsplanen, blant annet i innledningen, framheves liten genetisk base og behov for samarbeid med avlsråd i andre land. Det er ikke konkretisert hvilke land man samarbeider/ønsker å samarbeide med, men det eneste logiske er jo å kanalisere dette samarbeidet gjennom Kleine Münsterländer International (KlM-I). Hele bakgrunnen for at KlM-I ble dannet og at NMLK gikk inn som medlem, var jo for å få til et avlssamarbeid over landegrensene. Det er kun gjennom KlM-I samarbeid og tilgang til internasjonalt avlsmateriale vi er sikret tilstrekkelig bredt genetisk materiale i fremtiden.

Under innledningen er det også tatt in en setning: «.. og samtidig i størst mulig grad prøver å unngå det vi ikke ønsker inn i vårt genmateriale». Her er det på sin plass med en konkretisering av hvilke egenskaper avlsrådet ser for seg at vi «ikke ønsker». Alle land bestreber seg på å framavle sunne og gode jakthunder med godt gemytt, så det neppe noen stor fare at man importerer uønskede egenskaper som går på tvers av dette. Dersom det er enkelte egenskaper knyttet til jakt man ikke ønsker, må avlsrådet i så fall klargjøre dette og la medlemmene få si sin mening.

Til punkt 2.1 Helse. Når det henvises til manglende systematiske registreringer går jeg ut fra at med dette menes situasjonen i Norge. Også på dette området er det viktig med internasjonalt samarbeid, da systematiske registreringer jo i aller høyeste grad foretas i andre land og er tilgjengelig for de som måtte ønske det. Det blir helt feil å se vår populasjon isolert, spesielt siden vi jo har mye gener fra andre land i hundene våre. I forbundsregi er det flere studier knytte til sykdom, blant annet en rundt epilepsi som drives fra Finland og en ny studie rundt ektopisk ureter i Tyskland etter at denne sykdommen er blitt registrert i flere valpekull.

Til punkt 2.1.1 Genetisk variasjon. Dette er et komplisert område, og når avlsrådet velger å benytte betegnelsene genotype og fenotype egenskaper, så er det alt for enkelt å forklare disse begrepene med synlige og ikke synlige egenskaper. Det er ønskelig at dette konkretiseres, blant annet savnes en beskrivelse av hvordan fenotype egenskaper påvirkes av miljøfaktorer, og hvordan nettopp slike faktorer dermed kan påvirke avlsselektering, samt hva man kan gjøre for å unngå dette.

Til punkt 3.0 Målsetning prioritering og tiltak.  Under dette avsnittet har dere skrevet: «Stor grad av gjentakbarhet gir genotyperegistreringer av høy kvalitet, og gode muligheter for avlsmessig fremgang. For eksteriør og jaktprøvebedømming er nok dette en utfordring også i fremtiden.» Som tiltak for å bedre på dette har dere foreslått «kalibrering» mellom dommere og avlsråd. Jeg etterlyser en mer offensiv holdning til overgang fra fenotype- til genotype-basert avlsselektering. Det vil som dere sier gi grunnlag for avlsmessig framgang. Det finnes jo allerede en database (Dogbase) med indekserte egenskaper både for jaktegenskaper og helse for godt over 50000 hunder, målet bør være å ta i bruk denne og få flest mulig «norske» hunder registrert og indeksert. Denne basen inneholder også et verktøy for beregning av innavlsgrad for en planlagt paring som vil være mye mer nøyaktig enn det man kan få fra NKK, etter som langt flere generasjoner av hunder er registrert (jfr punkt 3.5).

Til punkt 3.1 Helse. Som påpekt er det absolutt en fare for å få en for smal avlsbase. Foruten tiltak med avlsbegrensning bør det være et mål å få tilgang til bredest mulig internasjonalt avlsmateriale, og avlsplanen bør ha konkrete tiltak for å få til dette. Kommer tilbake til dette under punkt 5.

Til punkt 3.2 HD. Har problemer med å forstå hva som menes med denne setningen:

«Kombinerer man i verste fall to hunder som begge har flere søsken med HD, trenger sannsynligvis ikke det bli særlig gunstig for rasens HD- statistikk»

Til punkt 3.4 Eksteriør. Savner en god begrunnelse for hvorfor NMLK skal ha høyere krav enn det er i rasens hjemland. Dagens krav bør ikke endres.

Til punkt 5 Avlskreterier. Det er gledelig å konstatere at avlsrådet nå åpner for avlsgodkjenning gjennom såkalte «tyske prøver». Dette er sannsynligvis det viktigste punktet for å oppnå det avlsrådet prioriterer høyest i planen: En genetisk bred og sunn rase. For å gjøre dette helt klart:

  • Hunder godkjent etter det «tyske systemet» vil ha full tilgang til alt avlsmateriale ved paringer fra alle medlemsland i KlM-I.
  • Hunder godkjent etter det «norske systemet» vil være utelukket fra å benytte avlsmateriale ved paringer fra rasens hjemland Tyskland. Det er stor sannsynlighet for at andre land vil innføre lignende restriksjoner.

Det virker også som om avlsrådet ikke har forstått hvordan godkjenning gjennom det tyske systemet fungerer, og har hengt seg opp i begrepet «jaktpremiert». I de tyske avlskvalifiserende prøvene benyttes ikke jaktpremiering, en hund er avlskvalifisert når prøvene er bestått (i tillegg til at andre kriterier selvfølgelig må oppfylles). Så skilles det mellom hundenes prestasjoner gjennom karakterer som tildeles for hver enkelt gjennomført disiplin. Alle resultater registreres i Dogbase og er grunnlag for beregning av hundens jaktlige avlsindekser sammen med prestasjoner for dens slektninger i mange ledd. Disse avlsindeksene benyttes så videre til styring av avlsarbeidet og til avlsplanlegging for oppdrettere.

Videre har avlsrådet valgt å likestille «premie» på VGP (VerbandsGebrauchsPrüfung) med jaktpremie på norske prøver. Dette blir helt feil, da VGP er en eliteprøve som knapt noen hunder oppvokst i Norge har mulighet til å bestå i uoverskuelig framtid. Til det er kravene for høye og treningsmulighetene i Norge for dårlige. Et annet punkt er at forslaget ikke tar med Internasjonal Münsterländer Prøve variant B (IMP-B). Denne prøven, som også NMLK har vært med å utforme, er utviklet gjennom det internasjonale samarbeidet i KlM-I, og er ment å være avlskvalifiserende for alle medlemsland. Prøven er utviklet i samarbeid med forbundet for Grosser Münsterländer og må tas med som avlskvalifiserende prøve.

Etter min mening er forslaget med de to listene slik det foreligger i dag lite hensiktsmessig. Jeg foreslå at det heller benyttes en liste for godkjente hunder etter norsk system og en liste for godkjente hunder etter internasjonalt/tysk system. Dette vil gi flere fordeler:

  • Det blir enklere for valpekjøpere å orientere seg i forhold til hvilken jakt de bedriver og hvilke egenskaper de prioriterer.
  • Det blir enklere å holde oversikt over hvilke hunder som kan tildeles internasjonale sertifikater og som kan inngå i internasjonalt avlssamarbeid.

Jeg stiller også spørsmål ved hvor vidt det er hensiktsmessig å skille mellom jaktpremierte og ikke jaktpremierte hunder på den norske listen. Hva betyr oppnådd jaktpremie eller ikke dersom hunden beviselig har de egenskapene som kvalifiserer den for å gå i avl?

Mitt forslag til avlskvalifiserende lister blir dermed som følger (tar her med kun jaktlige kriterier, øvrige kriterier må selvfølgelig være oppfylt).

Liste 1
  • Hunder som har oppnådd jaktpremie på fuglehundprøve i Norge eller i Norden
  • Hunder som har startet minst 3 ganger på fuglehundprøve eller treningssamling, hvorav en av startene må være på en fuglehundprøve. På disse startene må den ha gjennomsnittskarakter på jaktlyst ikke mindre enn 3. Bedømmelse på treningssamling må være gjort av en autorisert fase 2 instruktør eller jaktprøvedommer, og det skal benyttes samme kriterier som på en jaktprøve.

 

Liste 2
  • Hunder som har bestått IMP-B (Internasjonal Münsterländer Prøve variant B)
  • Hunder som har bestått VJP og HZP eller tilsvarende anleggsprøver i andre land (f. eks. anleggstestene i Danmark).
  • Hunder som har bestått VJP og VGP.

Liste 2 inneholder samme krav som benyttes for godkjenning i Tyskland. Der er det i tillegg noen andre muligheter for avlsgodkjenning, men det er lite hensiktsmessig å benyttes disse i Norge.

 

Til slutt litt om revideringsmuligheter. Vi lever i en tid der det skjer store samfunnsmessige og miljømessige endringer som vil påvirke vår bruk av naturen. Vi trenger derfor en dynamisk avlsplan som gir åpning for regelmessige revideringer. Dette må også tas med som et punkt i avlsplanen.

22.12.2016 – Atle Johannesen

SØK