Kommentarer til avlsplan og diverse høringsuttalelser
Jeg har på aktuell side i FB lagt inn kommentarer et par ganger. Første gang forsvant mitt innlegg i forbindelse med at det ble foretatt en eller annen rettelse.
Generelle betraktninger
Periode
NMLK er underlagt NKK, og skal i den forbindelse utarbeide RAS hvert fjerde år, samt utføre årlig revisjon av RAS. RAS er et dokument som er meget nært beslektet med en avlsplan. Mye av arbeidet med disse to ulike dokument er likt, og kan derfor skje parallelt. Jeg finner det derfor naturlig å følge samme syklus som RAS.
Dette vil i praksis si en ramme på 4 år i stedet for 10 år.
Generelt
Enkle tanker om generelt avlsarbeid, bør gjenspeiles i avlsplanen. Her tenker jeg først og fremst på tre «tommelfingerregler»:
- Matadoravel bør unngås, for å sikre genetisk variasjon på en enkel måte.
- Ved ønske om å ikke redusere en (eller flere) egenskap bør man benytte seg av den delen av populasjonen som ligger over gjennomsnittet for rasen på den / de egenskapene som er aktuelle.
- Ved ønske om framgang for en (eller flere) egenskap bør man benytte seg av den beste tredjedelen for den / de aktuelle egenskaper.
Kommentarer til ulike høringsuttalelser
For ikke å skape alt for mange punkter, men kanskje en debatt rundt de momentene som andre allerede har berørt, ønsker jeg å komme med kommentarer til de uttalelser som i dag ligger ute på NMLK’s hjemmeside, i stedet for å kommentere selve avlsplanen.
Samarbeid
Det nevnes et ønske om en konkretisering av samarbeid, og forslagsstiller er i denne forbindelse meget opptatt av KLM-I. Genetisk mangfold skapes / opprettholdes ved at oppdrettere tenker ulikt og gjør ulike valg av sine avlsdyr. Jeg synes derfor at det er meget positivt at NMLK ikke forsøker å trekke noen føringer i denne forbindelse.
Helse
Her er jeg enig om viktigheten av fokus på god helse også i forbindelse med import / bruk av utenlandske avlshunder. Norske indekser som kun baserer seg på et begrenset utvalg, viser ikke et korrekt bilde, og kan i enkelte tilfeller være direkte villedende. Kanskje en konkretisering av hvilke sykdommer man bør være oppmerksom på, samt en informasjon om hvilke fremgangsmetoder man med fordel kan benytte, i stedet for indekser?
Pkt. 3.0
Vår nærmeste samarbeidspartner, og derfor det mest naturlige for de fleste av våre oppdrettere er Sverige. Fokuset på å få til en samordning av felles informasjon, databaser og indekser bør derfor være rettet mot Sverige.
HD
HD – Avlsrådets mening er god. Jeg kunne tenkt meg en litt annen formulering for å tydeliggjøre at :
- En HD-fri hund kan være bærer av HD.
- Nær families HD-status kan gi indikasjoner på dette.
- Foreldredyrene til en hund med HD er beviselig bærere av sykdommen
Eksteriør
Eksteriør – se mine generelle betraktninger vedrørende utvelgelse for bevaring / bedring av ulike egenskaper. Jeg gjorde en undersøkelse for noen år siden, hvor jeg mener å huske at de aller fleste individer oppnår minst Exellent på utstilling. «Faglig» tror jeg man kunne forsvart å benytte «CK» som et krav, men velger å lese avlsrådets innstilling som at de er meget fornøyd med tingenes tilstand. Forslaget til nye krav vil antakeligvis ikke berøre mere enn et individ i løpet av en fire års periode.
En presentasjon av statistikk på individnivå i forhold til høyeste oppnådd premiering hadde gitt et konkret svar på dette.
Avlskriterier – Jaktegenskaper
Her føler jeg at vi må unngå ensidig fokus på Tyskland, uten å ta hensyn til våre lokale forhold, som f.eks. tradisjoner, jaktutførelse, lover og regler m.m. Lokale forhold må alltid komme i første rekke. Husk at alltid vil være avhengige av best mulig aksept fra de øvrige deler av samfunnet.
Vi kan begynne med å kikke litt på Danmark. For øvrig et land som ikke har mye til felles med Norge når det gjelder jaktformer, men som har mye til felles med deler av Tyskland når det gjelder jaktlige tradisjoner.
Sitat fra deler av DMK’s avlskriterier :
Hunden skal have opnået min. en 2. præmie på en dansk markprøve, brugs- eller åben klasse, samt have bestået en stambogsført schweissprøve, og en stambogsført ræveslæbsprøve og en af nedenfor oplistede stambogsførte prøver:
- Dansk Slæb og apporteringsprøve
- DMK’s apporteringsprøve
- DJ’s udvidede apporteringsprøve
- Tysk HZP/ Dansk AT
- IMP-B
Merk at de tyske prøven IKKE er noe alternativ til markprøve (fuglehundprøve).
Bestått HZP eller IMP-B er alternativer til bestått apportprøve.
Hvis vi i praksis skulle adoptert tankegangen fra Danmark, vil ikke HZP eller IMP-B kvalifisere for avlsgodkjenning uten at hunden først er jaktpremiert på en fuglehundprøve. Med tanke på den uroen vi har i deler av miljøet, synes jeg det er meget prisverdig av avlsrådet å forsøke å bidra til litt ro i denne forbindelse. Det viktigste er tross alt å motivere eierene til ulike aktiviteter med sine hunder.
Personlig hadde jeg foretrukket en annen oppdeling / skissering av avlslistene. Mitt forslag er :
- A Jaktpremierte på terminfestet fuglehundprøve i norden
- B Minst en av følgende alternativ :
Premiert på særskilt prov i Sverige
Bestått tysk HZP
Bestått IMP-B
Bestått annen utenlandsk jaktprøve som er relevant for det aktuelle landet
I alle tilfeller hvor «Bestått» anvendes, skal resultatet, i form av f.eks. egenskapssifre være høyere enn gjennomsnittet for den aktuelle prøven.
Bakgrunn for forslaget:
- A Ivaretar norske tradisjoner, både jaktlig og relatert til relevante hundeorganisasjoner.
- B Særskilt prov har vært gjenstand for diskusjoner, grunnet mulighet for et ekstremt lite miljø, uten nødvendig sammenligningsgrunnlag. Et særskilt prov kan gjennomføres med kun 2 forskjellige eiere og 3 hunder. Hundene behøver ikke stille i samme klasse.
Eks:
Jeg har 1 hund i UKL og 1 hund i EKL.
En kamerat har en hund i ØKL
Vi har et passe stort område hvor vi har faste foringsstasjoner, og som våre hunder kjenner godt.
En tredje kamerat er dommer……
For å unngå flere deltakere (les vitner), dropper vi den pålagte forhåndsmeldingen….
I utgangspunktet er særskilt prov meget positivt med tanke på å forenkle avprøvingen av hunder. Men, særskilt prov har, flere ganger de siste årene vært gjennomført på en måte som ikke har vært i henhold til regler, med tanke på blant annet forhåndsannonsering.
Slik gjennomføring (manglende forhåndsannonsering) med utelukkende norske klm, ble senest høsten 2016 avholdt samme tid og sted som NMLK måtte avlyse eget arrangement.
Om man skjeler til de svenske championatreglene, og krav til JCH, skal den ene av 2 x 1EKL være fra et ordinærie prov. Dette anser jeg som en form for kvalitetssikring av hvordan hunden er blitt avprøvet og bedømt.
Enkelt sagt, betyr «ordinærie» i denne forbindelse, det samme som terminfestet.
Selv om de tyske prøvene bryter mot norske tradisjoner, norske lover og enkelte ganger det jeg vil kalle norsk moral og etikk, er det likevel viktig å få implementert og anerkjent utenlandske (utenfor norden) prøver for et best mulig samarbeid på tvers av landegrenser.
Men dette kan ikke gjøres uten noen form for «kvalitetssikring» i form av en utvelgelse i forhold til oppnådd resultat.