Vinner av Fullkombinertpokalen 2025

I fortsettelsen av artikkelen har vi fått Svein til å fortelle litt om «Gull Jenta» Alex og dele noen tanker rundt fullkombinert, andre prøveformer og trening med fuglehund generelt og mer spesifikt med Alex:

Jeg må innrømme at jeg lenge har tenkt at fullkombinert var en prøveform jeg ikke hadde forutsetninger for å starte i. Jeg har holdt på noen år i denne sporten og har vært i NM-finaler i alle prøvegrener. Jeg har lykkes med å komme på NM-premielister, tatt bronse på NM-lag lavland, vunnet 1. AK i alle prøveformer unntatt fullkombinert, og fått VK-premier med både CK og CACIT. Likevel har jeg alltid følt at jeg ikke helt har hatt det som kreves for å stille på en fullkombinertprøve. Det er en disiplin som virkelig setter både hund og fører på prøve.

NUCH NORDJV-23 NJUBJV-23 Gull Jentas Alexandria Ocasio Cortez, Alex, er født i 2022 og er nå 3 år og 6 måneder gammel. Allerede i den alderen har hun rukket å markere seg som en usedvanlig arbeidsvillig og samarbeidssterk tispe. Hun har en fantastisk motor, men samtidig en evne til å roe seg når det trengs, en sjelden kombinasjon som gjør henne svært anvendelig.

Jeg begynte med apportprøver mest som et ledd i å utvikle bedre dressur og samarbeid. Det er mange fine sider ved apportprøver, særlig mengden passivitetstrening, som jeg alltid har ment er svært verdifullt for en fuglehund. Samtidig har jeg lært mye om hvor vanskelig det kan være å få til gode apporter i praksis. Timing, kroppsspråk og signalbruk er avgjørende, og jeg har måttet jobbe med å bli mer bevisst på hvordan jeg selv kommuniserer med hunden.

Jeg har alltid vært genuint interessert i fuglehundprøver og ønsket å prøve meg i alle grener. I mange år startet jeg bare på fjell- og lavlandsprøver, men etter hvert har det blitt mer skog. Det henger nok sammen med at det har vært lite fugl i fjellet de siste årene, mens det fortsatt er gode forhold i skogen.

Jeg liker å motivere meg med nye utfordringer. I vår trente jeg blodspor med Alex, mest fordi jeg ville ha en hund som kunne hjelpe meg dersom jeg skulle være uheldig og skadeskyte et rådyr. Utover sommeren fortsatte jeg med apporttrening og konkurrerte med henne. Med Alex klarte jeg å oppnå 10 poeng i hver enkelt gren, søk, vann og spor, men ikke på samme dag. Da skjønte jeg at potensialet var der, og at det kunne være mulig å lykkes fullt ut.

Jeg trente nok litt for hardt i sommer med tanke på apportprøvene, og hun ble faktisk bedre da jeg lot henne få en periode med mindre trening. Vi stilte på skogen, og da i Trøndelag, nærmere bestemt i Namdalen. Jeg stilte to dager i fullkombinert, og det ble premie begge dager. Dette var faktisk min aller første start i fullkombinert. Jeg trodde ærlig talt at jeg måtte prøve meg i flere år før vi kunne håpe på premie. Jeg visste at Alex var god på skogen, men at vi skulle lykkes med apportdelen helt på slutten av dagen, det var faktisk ganske fjernt for meg.

Den første dagen hadde Alex et djervt reis på en gammeltiur og ble innstilt til 1. premie. I apportdelen måtte vi vente litt etter at vi kom ned, og jeg var nøye med å gi henne mat, men ikke så mye at hun ble mett og daff. Det gikk over all forventning, og resultatet ble 1. AK fullkombinert med 9 poeng på vann og søk, og 8 poeng på spor.

Den andre dagen ble det nok en djerv reis, denne gangen på orrfugl, og på nytt ble hun innstilt til 1. premie. Da var hun imidlertid merkbart mer sliten. Hun fikk 10 poeng på søk, men 7 poeng på både vann og spor, og vi endte til slutt med 2. AK fullkombinert.

Fullkombinert har for meg vært som triatlon for fuglehunder, en krevende disiplin som tester hele hunden. Den kombinerer feltarbeid, vann-, spor- og søkapport på én og samme dag. Det krever både fysisk utholdenhet og mental styrke, særlig når hunden skal gjennomføre apporter etter en lang dag i feltet. Å lykkes her føles virkelig som å bestå den ultimate prøven på samarbeid og helhet.