Noen tanker i forkant av NMlKs medlems-møte 10. januar 2017

Høringsuttalelse fra Inger Johanne F Kjorstad.

Som de fleste vet, har avlsrådet(AR) i NMlK lagt fram forslag til ny avlsplan/nye avlskriterier.

I forkant av denne prosessen ble styret forelagt et brev, undertegnet fire medlemmer, med anmodning om å ta verdsetting av tyske avlsprøver med i vurderingen på lik linje med hva feks SVK/SKK (Sverige) gjør.

 

Brevet refereres her:

«Styret i NMlK v/leder Bjørn Roar Eriksen
Avlsrådet i NMlK v/leder Andreas Hervik
Utstillingsrådet i NMlK v/leder Elisabeth Westby

 Angående avlskriterier / vurdering av utenlandske jaktprøveresultater

 I forbindelse med NMlKs revidering av avlsplan for våre raser i 2017, ønsker vi å fremme forslag  om å vurdere verdien av tyske jaktbruksprøver og muligheten  for konvertering av slike prøveresultater til et norsk system.

Kleiner og Grosser Münsterländer er kategorisert under gr 7 som i FCI betegnes som Pointing dogs (med undergruppe Continental Pointing Dogs)mens  NKU/NKK  kategoriserer gruppen noe trangere dvs  som Stående fuglehunder.  NKU/ NKK er  underlagt FCI, så hvorfor vi har denne definisjonsforskjellen, vites ikke.

Münsterländerens opprinnelsesland er, som kjent, Tyskland.

Overfor FCI,  er det opprinnelseslandet som har ansvaret  for standardisering av rasene både bruksmessig og eksteriørt, noe tyskerne følger tett opp.  Tyskerne har også vist at de ønsker å stille visse krav for at avlsmaterialet deres skal være tilgjengelig for andre land.

Helt siden rasenes introduksjon til Norge, har vi her slitt med en trang avlsbase.  Vi har hele tiden vært avhengige av jevnlige utenlandske innslag for å unngå innavl, og for å sikre oss avlsmessig bredde og  framgang.  Tyske og tysk-ættede hunder har blant andre, bidratt positivt til dette.

I Tyskland brukes og avprøves rasen som den allbrukshunden den faktisk er, og vi har eksempler på at hannhunder som ’kun’  har tyske jaktprøveresultater, er blitt brukt på norske tisper med NMlKs avlsråd sin godkjenning.  For å få en logisk avlspolitikk på rasene våre i Norge, bør vi derfor få på plass et system der også norske hunder, som har resultater fra prøver etter tysk modell, blir godkjente for avl.

I Sverige har de innsett at det tyske prøve-systemet faktisk har stor verdi. Utfra visse kriterier, godkjenner svenskene nå prøveresultater etter tysk modell, og konverterer dem til svenske premiegrader.  Fyller hunden de svenske kravene til antall poeng, vil en VJP tilsvare 3.UK Fältprov  (min 63 poeng til sammen og minimum 9 poeng/moment)  En HZP Bestanden vil konverteres til en 1.AK, inngår som et delmål for deltakelse i EKL (må i tillegg ha oppnådd èn 1:a pris ÖKL)  og åpner for muligheten til å oppnå SUCh.  For ytterligere info, sjekk   http://www.vorsteh.se/Filer/Internationellt/Krav%20for%20start%20i%20Jaktklass%20pa%20utstallning%20med%20jaktmerit%20fran%20utlandet.pdf  

http://www.vorsteh.se/umnureglbetygjpmeriter.html

Vi tenker oss at NMlK går inn for en modell tilsvarende den svenske – i tråd med det tradisjonelt gode samarbeidet mellom SVK og NMlK.

 VJP og HZP-deltakelse  er ingen snarvei til premiering. Det er mange krevende momenter som avprøves. Flere av dem sammenfaller med det vi allerede har i de norske prøveformene, mens andre momenter vil være et verdifullt  supplement.

 Vi er klar over at det finnes innvendinger mot et slikt konverterings-system i Norge, men vi tror likevel det er klokt å vurdere dette nå. Flere norske ekvipasjer har allerede avprøvd hundene sine i VJP/HZP, og all sannsynlighet taler for at deltakelsen vil øke ettersom disse prøvene blir stadig mer tilgjengelige.  VJP og HZP prøver har allerede vært arrangert i Danmark i to år, parallelt med de vanlige fuglehundprøvene .  I Danmark benevnes disse prøvene som UT og AT.

Vi må også ta i betraktning at rasens hjemland Tyskland, antakelig vil bli mer restriktive til bruk av sine Deckrüden/avlshanner på tisper fra andre land.  Dermed er det viktig at vi er åpne for et godt samarbeid med opprinnelseslandet og at vi er positive til deres intensjoner med rasen.

Vi håper på positiv behandling av denne saken i styret i NMlK, og ønsker at den fremmes som sak på klubbens generalforsamling, før den føres videre til NKK.

Ta kontakt hvis noe er uklart.

Vi hører fra dere

Med vennlig hilsen

Inger Johanne F Kjorstad
Tor Suleng
Eirik Tranaas Vannebo
Christian Bakke»

 

Dette brevet ble tatt opp i styremøtet 25.08.16 og er referert under sak 46/16: Innkommende mail   -Mail fra Inger Johanne F Kjorstad –Styret stiller seg positiv til forslaget. Styreleder sender de mail om at de må søke regelendring og at dette må stemmes på lik linje med andre saker på årsmøtet.

Iom at det tok særdeles lang tid før dette referatet ble offentliggjort, fikk initiativtagerne til brevet i mellomtiden bekreftet muntlig, at styret gikk enstemmig inn for forslaget, men at noen hevdet at det måtte behandles som vedtektsendring.

NMlKs vedtekter/lover omhandler imidlertid ikke utstillingsregler, jaktprøveregler eller avlskriterier spesielt. Dermed må man gå ut fra at nye momenter innenfor disse feltene, heller må implementeres i ny avlsplan og nye avlskriterier. Antagelig vil disse så i sin helhet tas til avstemning i klubbens årsmøte. 

I følge deltaker på styremøtet 25.08.16, fikk AR muntlig instruks om å implementere våre innspill i den nye avlsplanen og de nye avlskriteriene. Utfra forslaget som kom fra AR i desember, er ikke dette tatt til følge.

AR kommer med følgende forslag til nye avlskriterier. ‘Det skisseres to lister over godkjente avlshunder; Liste 1 og Liste 2. Det stilles de samme kravene til hundene på begge listene, med unntak av jaktpremiering.’ I denne sammenhengen, er det definisjonen på jaktprøvekriteriene som er interessant.

Avlsrådet går inn for at det bare er oppnådd VGP som skal telle som jaktprøvepremiering, og dermed kvalifisere til å stå på Liste 1 for norske avlshunder.

VJP og HZP skal kun telle som dokumentasjon for å kvalifisere til å stå på Liste 2 for ikke jaktprøvepremierte avlshunder i Norge (på lik linje med bla en bedømmelse av  fase 2 instruktør utført på treningssamling)

Praksis i Tyskland er som følger. VJP(max alder 16 mnd) og HZP(max alder 24 mnd) er avlsprøver som hundene går innen de er to år.  Består de disse, er de berettiget til å stå på de tyske hannhund/tispelistene; forutsatt at de er minst sil (sichtlaut=dokumentert los på syn av hare eller rev),   og at eksteriør og HD-status også er innenfor kravene.

Det er altså disse prøveresultatene som rasens hjemland legger til grunn for hvilke hunder som skal videreføres i avl.

VGP er videre en type Eliteklasse hvor den ferdig dresserte jakthunden avprøves over to dager. Her inngår en rekke forskjellige jaktmomenter og ikke minst dressurmomenter. Jegeren blir også vurdert inn i bedømmelsen. Hver ekvipasje har maks tre forsøk.

De fleste avlshundene i Tyskland har riktignok også gått VGP, men det er ingen krav som tilsier at de må ha det. VGP inngår ikke i Index-beregningene i det tyske systemet; det er det VJP/HZP som gjør!

Tyskerne selv forklarer det med at VJP og HZP er avlsprøver, mens VGP er prestisjeprøven som de gjerne vil ha på hundene ‘for å  selge flere paringer og valper’.

Ang praksis i Sverige v/ SVK og SKK, viser jeg til nøye beskrivelse i tidligere brev. (Se over)

For å få klarhet i norsk i praksis i slike saker, tok jeg kontakt med NKK v/Eva Pedersen den 12. desember 2016 Hun henviser til NKKs Utstillingsregelverk s 19 hvor det står omtalt Brukskrav for våre raser: Minimum 3. premie på en av følgende prøver, alternativt tilsvarende prøve i utlandet : -Høyfjellsprøve-Lavlandsprøve-Skogsfuglprøve.

Hun har i tillegg støttet seg til dette dokumentet http://www.vorsteh.se/umnureglbetygjpmeriter.html som vi også henviser til i vårt brev (se over)   På grunnlag av dette, bekreftet hun at hun ved flere anledninger har utstedt WCC (working class certificate) til hunder (Vorsteh’ere) som har godkjent VJP og/eller HZP. Jeg spurte konkret om hun ville ha utstedt WCC også til en Münsterländer på grunnlag av en godkjent VJP/HZP, og svaret hennes var positivt ja. Etter telefonsamtalen med Eva Pedersen, ble praksisen bekreftet av Vorsteh-eiere som ble kontaktet. Eva Pedersen ville sende meg en skriftlig bekreftelse på praksisen. I mail fra henne 22.12.16., gikk hun imidlertid tilbake på alt hun hadde sagt pr telefon, og var nå helt på linje med AR i NMlK. 

Hvis NMlK går inn for de foreslåtte avlskriteriene, vil vi i Norge altså ha betraktelig strengere og trangere kriterier enn rasens hjemland selv har. Samtidig overser vi det tyske, absolutte kravet om dokumenterte los-egenskaper. Det kan tolkes som om Norge underkjenner det tyske systemet, noe KlM-I antakelig ikke vil kunne godta. Dette kan i neste omgang føre til at norske hunder blir utestengt fra muligheten til å hente friske gener gjennom paringer i bla Tyskland.

NMlK bør legge seg på en linje som KlM-I har forståelse for. Dessuten bør man bestrebe seg på å ha avlskriterier som følger gjeldende praksis i andre samarbeidende land, og som har en logisk oppbygning.

Det er en stadig større gruppe jegere, også i Norge, som bruker hundene sine til mer enn en ren fuglehund. De står imidlertid ofte utenfor klubben fordi de føler at deres bruk av hundene ikke anerkjennes av NMlK, og at det heller ikke finnes aktiviteter innenfor deres bruksområder. Både avlsplanen og avlskriteriene bør inneholde momenter som omhandler og inkluderer allbrukshunden KlMl.. Det er svært viktig at klubben utvikler seg til å inkludere flest mulig Münsterländer-eiere og hunder. Dermed kan klubben og avlsrådet holde seg oppdatert på enda flere individer, og gjennom det, legge enda bedre føringer på framtidig avl og utvikling av rasen. 

Det ene bruksområdet utelukker ikke det andre!

Inger Johanne F Kjorstad