NORSK MÜNSTERLÄNDERKLUBB siden 1972

informasjon oktober 2019

Skal du teste hunden din for ektopisk ureter? Ta med følgende skjema til din veterinær:

  • Dette skjemaet må signeres av hundeeier i forkant av undersøkelsen, og gir veterinæren tillatelse til å sende resultatet av undersøkelsen til avlsrådet uavhengig av diagnose. Vedlagt informasjon beskriver hvordan undersøkelsen bør utføres og hvilken dokumentasjon som skal sendes til avlsrådet.
  • Skjema for blodprøvetaking i forbindelse med EU-testing

Det er få kjente tilfeller av sykdommen i Norge. Selv om det er liten forekomst av sykdommen i Norge, ønsker vi å gjøre det vi kan for å følge med på utbredelsen og forebygge for at det ikke skal bli et problem.

Hva er ektopisk ureter?

Ektopisk ureter (forkortet EU) er en sykdom som kjennetegnes av at en eller begge urinledere, som forbinder nyrene med urinblæren, ikke munner ut på normalt sted i blæren.. De kan også gå helt utenom blæren og rett inn i livmor hos tisper eller prostata hos hannhunder. Hvis urinlederen går utenom blæren vil det kunne oppstå urinlekkasje, og hunden er utsatt for infeksjoner og følgetilstander. I ekstreme tilfeller kan blæren omgås helt som lagringsorgan for urin, hvilket kan føre til at urin hoper seg opp i andre organer. Dette kan føre til f.eks. utvidede urinledere og skader på nyrene.

Figur hentet fra https://www.dmk-online.dk/opdateret-ektopiske-ureter-eu/

I undersøkelsen kan man kategorisere fra A til C. Kategori A vil her si at urinlederne munner ut i øvre del av blæren, kategori B vil si at urinlederne munner ut i nedre del av blæren, mindre enn 15 mm fra blærehalsen, mens kategori C vil si at urinlederne munner ut utenfor blæren. Både A og B regnes som fri, og vi differensierer derfor kun mellom fri og ikke-fri.

Sykdommen er medfødt og rammer begge kjønn. Sykdommen er arvelig, men med ukjent arvegrad og arvegang. Undersøkelser gjort på den sveitsiske rasen Entlebucher sennenhund/mountain dog indikerer at sykdommen har høy arvegrad. Vi vet imidlertid ikke nok om hvordan EU arter seg hos Kleiner Münsterländer.

I Norge er det foreløpig ikke et krav om å være undersøkt for EU for å bli avlsgodkjent. Vi minner uansett om at alle hunder skal være klinisk friske for å kunne brukes i avl. Det er oppdretters ansvar å bare bruke friske avlsdyr. Med tanke på den antatt høye arvegraden til sykdommen, anbefaler avlsrådet å undersøke avlshunder med individer i nær familie som har fått påvist EU. Hund med påvist EU blir ikke godkjent til avl selv om den er symptomfri. Grunnen til det er at hunden uansett er bærer av gen for sykdommen og kan dermed føre det videre til avkom. Klubben anbefaler at en inntil videre bør være forsiktig med å bruke hunder i avl hvis en er kjent med at foreldre har EU. Valpekjøpere og oppdrettere bør orientere seg og skaffe kunnskap om sykdommen hos foreldre, både ved kjøp av valp og ved planlegging av avlsarbeidet.

Hvilke symptomer får hunder med EU?

Et av de vanligste symptomene er urinlekkasje. Dette merkes ofte gjennom våt eller skitten pels på lårene, irritert hud eller eksem. Symptomene kan komme fra valpealder, eller de kan oppstå først i voksen alder. Andre symptomer er hyppig urinering og at hunden bruker lang tid når den skal tisse. Dette skyldes at det i noen tilfeller blir en utposning i blæreveggen som vanskeliggjør tømming av blæra. Ved gjentatte blærebetennelser og evt. også nyrebekkenbetennelser bør man derfor også undersøke om ektopisk ureter kan være underliggende årsak. Husk likevel at de vanligste symptomene på EU kan ha mange andre årsaker.

Det kliniske helhetsbildet ved EU er svært variabelt. Det kan variere mellom ett eller flere symptomer allerede i valpealder til livslang symptomfrihet. I verste fall kan sykdommen føre til nyresvikt. Dette betyr at EU kan, men ikke nødvendigvis må, føre til helseproblemer hos hunden. Det vil i mange tilfeller være mulig å operere hunden dersom den har plager grunnet EU.

Hvordan undersøke?

Diagnosen kan stilles med CT,ultralyd, cytologi eller obduksjon. CT er den sikreste metoden på levende dyr, men også en svært kostbar metode og hundene må legges i anestesi. Vi har derfor valgt ultralyd som den anbefalte metoden. Ultralydundersøkelsen viser om hundens anatomi ser normal ut eller om det er grunn for videre undersøkelser. For eksakt diagnose anbefales det av norske dyrleger en CT.

Ultralydundersøkelsen er avhengig av en svært kyndig operatør, helst en veterinær med videreutdanning og mye erfaring innen feltet. Det er opp til den enkelte hvilken veterinær man ønsker å bruke. Avlsrådet kan være behjelpelig med informasjon om aktuelle klinikker avhengig av hvor i landet man bor. Storparten av gjennomførte undersøkelser for Kleiner Münsterländer i Norge, er hittil gjort av veterinær Hanne W. Mittelbach ved Evidensia Groruddalen Dyrlegeklinikk.

På årsmøtene 2018 og 2019 ble det vedtatt å sette av penger til en helsepott, og det er mulig å søke om økonomisk støtte for disse undersøkelsene. Det kan gis støtte på inntil 1500 kr per hund. Søknad om refusjon for EU-undersøkelse sendes til avlkl@nmlk.no.

Symptomfrie hunder som skal testes må være minst 12 måneder gamle.

 

Forekomst

Det er få kjente tilfeller av sykdommen i Norge. De fleste av hundene som er undersøkt og fått diagnosen ikke-fri, er undersøkt på bakgrunn av mistanke om sykdommen. Mistanke kan være basert på forfedre med diagnosen eller symptomer på sykdommen. Selv om det er liten forekomst av sykdommen i Norge, ønsker vi å gjøre det vi kan for å følge med på utbredelsen og forebygge for at det ikke skal bli et problem. Følgende hunder i Norge er undersøkt med kjent diagnose:

Reg.nr.Navn hundDiagnose
SE15279/19Fjell-Lyngen’s A-PelleFri
SE56117/2017Vestra Fågelviks EmblaEU
SE56116/2017Vestra Fågelviks EirFri
SE56115/2017Vestra Fågelviks EsmeraldaFri
NO38013/17Vierhøgdas MillaFri
NO44988/17Vandaskogens AprilFri
NO38012/17Vierhøgdas TinaFri
NO44984/17Vandaskogens AtlasEU
SE39402/2016BettyFri
NO38631/16Alaska av TabberasFri
NO46316/16Tereknutens FabbriFri
NO41406/15Ospekollens Bellmann BerzerkFri
SE12287/2015Fugleskogen’s Kr-GarmFri
NO38765/14Bergtuns DarcoEU
NO38766/14Bergtuns D-PinoEU
NO38768/14Bergtuns DrageEU
NO38772/14Bergtuns D-TildeFri
NO38773/14Bergtuns D-MollyFri
SE45201/2013Brännåstorpets BartholomeusEU
DK17430/13Trehøjens B-RondaFri
NO40149/11Vindfinn Abh AurisFri
DK02805/2019RufusFri
S63977/08       White Grouse´s Hunting Bess      EU         
NO53624/13Bjørlia’s KompisFri

EU i utlandet

Avlsrådet jobber med å få oversikt over hvordan andre europeiske land jobber med sykdommen. Avlsrådet har informasjon om at det er registrert tilfeller med EU i Norge, Sverige, Danmark og Tyskland. I Tyskland og Danmark er det innført krav om EU-undersøkelse for alle avlsdyr. Begge foreldre må være fri for å få godkjent valpekull.

I Tyskland var det i mars 2019 undersøkt 474 hunder for EU, hvorav 37 hunder (7,8 %) har fått diagnosen C (ikke fri).

I Danmark var det i november 2019 undersøkt 152 hunder for EU, hvorav 1 hund har fått diagnosen C (ikke fri). I Danmark kan man undersøke hunden på nytt etter 6 mnd. Det er til enhver tid den siste undersøkelsen som er gjeldende. Kravet om at alle avlsdyr må være fri for EU er i Danmark et midlertidig vedtak som gjelder fra 01.01.2019 til 31.12.2021. Deretter vil man evaluere behovet for å fortsette eller avslutte testingen. Mer informasjon om DMKs arbeid vedrørende EU finnes her: https://www.dmk-online.dk/alt-du-skal-vide-om-ektopiske-ureter/

 

I Sverige og Frankrike er det foreløpig ikke innført noen krav om EU-testing.

Videre arbeid

Avlsrådet jobber med å opprette samarbeid med de andre nordiske landene og Tyskland vedrørende EU-undersøkelser. Det er ønskelig å undersøke nedarvingen av EU i rasen. En hund kan være bærer av sykdommen selv om den blir diagnostisert fri, og det er derfor en fordel om man på sikt kan undersøke om det finnes genetiske markører som kan avsløre bærerstatus av sykdommen. Avlsrådet undersøker mulighetene for å bidra til forskning på dette feltet. For å kunne samle materiale til forskning på gener som har sammenheng med sykdommen, er det nødvendig å samle DNA samtidig med undersøkelsene. Avlsrådet kommer tilbake med mer informasjon om dette.

SØK