NORSK MÜNSTERLÄNDERKLUBB siden 1972

Litt om tyske prøver  og prestasjonsutmerkelser

Mange Münsterländereiere i Norge trenger bare gå noen få generasjoner bakover på stamtreet for å finne tyske forfedre til sine hunder. Ofte kan det være interessant å prøve å finne ut hva disse forfedrene står for prestasjonsmessig, hvilke prøver de har deltatt på og hvilke resultater de har oppnådd. Mye informasjon kan finnes på internett, men prøvebetegnelsene, poengene og prestasjonsutmerkelsene som benyttes i Tyskland er ikke alltid så lett å forstå, i hvert fall hvis tyskkunnskapene ikke er helt på topp. Her følger en oversikt over noen prøver og betegnelser som forhåpentlig vis gjør forståelsen litt bedre.

VJP (Verbandsjugendprüfung) er en anleggsprøve for unghunder (8 til 16 måneder) som avholdes om våren. Hensikten med denne prøven er å teste den unge jakthundens naturlige anlegg og egenskaper. Prøven består av 5 forskjellige øvelser der følgende bedømmes: sporarbeid (hårvilt), bruk av nese, søk, stand og førbarhet. For hver øvelse benyttes en karakterskala fra 0 til 12 der 0 betegnes som utilstrekkelig, 1 ? 2 som mangelfull, 3 ? 5 som tilfredsstillende, 6 ? 8 som god, 9 ? 11 som svært god og 12 som fremragende. For å finne samlet poengsum for prøven ganges karakterene for de to første øvelsene med 2 og legges deretter sammen med karakterene for de 3 siste øvelsene. En hund som oppnår betegnelsen god i alle øvelser må dermed ha oppnådd minimum 42 poeng, mens 63 poeng holder til betegnelsen svært god. I tillegg til de poenggivende øvelsene inneholder også prøven vurdering av – og bemerkning om hvorvidt hunden gir lyd (loser) ved syn – eller på spor av hårvilt, i hvilken grad den reagerer på skudd samt om det foreligger åpenbare kroppslige mangler. Legg ellers merke til betegnelsen førbarhet, det er ikke dressur eller lydighet som testes, men hvordan hund og fører samarbeider for å løse oppgavene.

HZP (Herbstzuchtprüfung) avholdes som navnet antyder om høsten og innen hunden har fylt 2 år. Hensikten med denne prøven er å teste hundens videre utvikling av anlegg og egenskaper. Her stilles det vesentlig strengere krav enn i VJP, og både øvelser og egenskaper som testes er utvidet, ikke minst med hensyn på arbeid etter skuddet. Følgende blir testet i HZP: Sporarbeid, bruk av nese, søk, stand, førbarhet, arbeidsglede, vannarbeid (søk og apport i vann med tett vegetasjon), søkapport eller sporapport av fjærvilt og hårviltslep med apport. Videre vurderes også her hvorvidt hunden gir lyd (loser), lydighet, skuddreaksjon både i felt og ved vann samt kroppslige mangler. Poengskalaen i HZP er den samme som i VJP (0 ? 12), men øvelsene vektes forskjellig fra 1 til 3. Grensen for betegnelsen god i alle øvelser er 120 poeng og for svært god 180 poeng.

VGP (Verbandsgebrauchsprüfung) er i motsetning til VJP og HZP en prestasjonsprøve. Her er det altså ikke anlegg og egenskaper som teller, men kun de prestasjonene hundene leverer innenfor de forskjellige øvelsene. Hensikten med VGP er å identifisere hunder som er – eller har muligheter for å bli – jakthunder av ypperste klasse samt å fremme videre utdanning og utvikling av slike hunder. En hund som oppnår God eller bedre på VGP representerer noe av det ypperste det er mulig å få til som jakthund.

VGP består av 4 disipliner; Skogsarbeid, Vannarbeid, Feltarbeid og Lydighet, og hver disiplin inneholder en rekke forskjellige øvelser.

I disiplinen Skogsarbeid bedømmes følgende:

  • Sporarbeid på klovvilt (i band) på spor fra kvelden før eller samme morgen
  • Påvisning av dødt klovvilt ved rapportering eller los
  • Følge slepespor etter utlagt rev
  • Bringe utlagt rev over hinder og tilbake til fører
  • Følge slepespor etter utlagt hare eller kanin
  • Bringe utlagt hare eller kanin tilbake til fører
  • Selvstendig gjennomsøk av skogsparsell uten hjelp fra fører (Stöbern)
  • Gjennomsøk av skogsparsell sammen med fører (Buschieren)

Sporarbeid foregår på blodspor som er minst 4 timer gammelt og over en strekning på ca 400 meter med flere vinkler. Hunden skal arbeide rolig og konsentrert og ikke heftig eller i for stort tempo. Når utlagt viltstykke er funnet testes hundens oppførsel ved at den ubundet og alene skal bli liggende i inntil 5 minutter uten å bite i eller på annen måte skade viltet. Påvisning av dødt klovvilt er en utvidelse av sporsøk. Sporet forlenges da med 200 meter hvor det legges ut et nytt viltstykke som hunden skal finne selvstendig. Hunden skal nå enten påvise funnet ved los uten å forlate det, eller søke tilbake til fører og rapportere funnet. Hvordan hunden rapporterer må fører ha forklart dommerne på forhånd, ofte benyttes en såkalt Bringsel som f. eks. kan være en lærrem som hunden bærer om halsen og som den «apporterer» – det vil si bærer i munnen tilbake til fører for å rapportere om funnet.

Slepespor og apport av utlagt vilt foregår på samme måte både for rev og hare. Her benyttes et slepespor på minst 400 meter med minst to vinkler. Hunden skal følge sporet selvstendig og bringe utlagt vilt tilbake til fører. Spesielt apport av rev kan by på utfordring for hunden, både på grunn av vekten og fordi ikke aller hunder liker å apportere denne viltarten.

Ved «Stöbern» blir hunden sendt inn i en skogsparsell med så tett vekst at den nærmest er ugjennomtrengelig for mennesker. Denne skal hunden gjennomsøke selvstendig og drive ut eventuelt vilt som måtte befinne seg der. Ved denne typen søk blir los ved funn av vilt regnet som positivt.

Ved «Buschieren» skal hunden gjennomsøke skogsparsell i samarbeid med fører som gjerne går med hagle. Hunden skal søke i terrenget foran fører og ta stand på eventuelt vilt. Her bedømmes i tillegg til hundens jaktegenskaper også samarbeid med fører og lydighet overfor dennes kommandoer.

I disiplinen Vannarbeid bedømmes følgende:

  • Selvstendig søk i tettbevokst vann (siv) med eller uten ender
  • Skuddisiplin ved vann
  • Selvstendig søk etter skadet vilt i tettbevokst vann
  • Bringe utlagt and til eier

Vannarbeid består av to øvelser. I første øvelse skal hunden etter å ha tilbakelagt minimum 30 meter fritt vann ta seg inn i sivbevokst område og gjennomsøke dette etter levende og friske ender. And som finnes skal drives ut av sivet og kan bli felt av fører når forholdene ligger til rette for det. Hunden skal så hente felt and og bringe denne til fører og avlevere den på land uten å riste seg først. I øvelse to blir en død and gjemt i sivet uten at hunden ser når eller hvor den legges ut. Hunden skal så svømme minst 30 meter i fritt vann, deretter gjennomsøke sivet etter anden og bringe denne tilbake til fører.

I disiplinen Feltarbeid bedømmes følgende

  • Bruk av nese
  • Søk
  • Stand
  • Ro i oppflukt og skudd
  • Søk etter skadet fuglevilt
  • Følge slepespor etter utlagt fuglevilt
  • Apport av skutt eller utlagt fuglevilt som hunden ikke har sett hvor det ligger

Feltarbeid er tilnærmet det vi i Norge forbinder med fuglehundprøve. Hunden skal vise planmessig og behersket søk, stand og ro i oppflukt og skudd. Slepespor skal for fuglevilt være ca 200 meter.

I disiplinen Lydighet bedømmes følgende:

  • Generell lydighet
  • Oppførsel på standplass
  • Føring i line
  • Følge fører fri ved foten
  • Dekk og bli liggende
  • Oppførsel ved «sett» fuglevilt
  • Oppførsel ved «sett» hårvilt
  • Ro i skudd

Generell lydighet og oppførsel i jaktsituasjoner bedømmes i alle tre arbeidsdisipliner. I disiplinen Skogsarbeid er det i tillegg lagt inn noen ekstra lydighetsøvelser. Ved øvelsen «Oppførsel på standplass» simuleres en drivjakt der hundens fører plasseres ut som skytter. Hunden skal ligge fri eller bundet på standplass og skal forholde seg helt rolig mens drivjakten foregår. Ved øvelsen «Følge fri ved fot» skal hunden uten line følge føreren på simulert smygjakt i forskjellig tempo uten høye kommandoer og skal sette seg ved fot når fører stopper. Ved øvelsen «Dekk og bli liggende» blir hunden lagt igjen mens fører smyger videre ut av syne for hunden og avfyrer to hagleskudd med minst 10 sekunders mellomrom. Hunden skal forholde seg rolig og ikke bevege bort seg fra der dekk-kommandoen ble gitt. Den siste lydighetsøvelsen i Skogsarbeid er føring i line gjennom tett bevokst skog der hunden skal bevege seg slik at linen ikke henger seg fast eller blir til hinder.

 

Prestasjonsutmerkelser

I tillegg til resultater oppnådd på prøver kan hundene tildeles såkalte prestasjonsutmerkelser. Noen av disse kan kun oppnås under praktisk jakt, og det er et eget regelverk for hvordan prestasjonen må dokumenteres for å få tildelt betegnelsen. Generelle betegnelser som benyttes:

AH (Ambruster-Haltabzeichen) tildeles for sporarbeid og oppførsel ved harejakt.

Vbr (Verlorenbringernachweis) tildeles for sporing og apport av hare eller rev.

Btr (Bringtreueprüfung) tildeles for funn og apport av kalt vilt.

Sw (Schweissprüfung) tildeles for ettersøk av klovvilt (prøve).

HN (Härtenachweis) tildeles for selvstendig nedlegging av rovvilt.

Spesielle betegnelser for KlM:

S (Schwarzwild) tildeles for spesielle prestasjoner under villsvinjakt

SwN (Schweisshund auf Naturfährte) tildeles for spesielle prestasjoner under ekte ettersøk på skadet vilt.

Kilder: Emmo Schröder, Verband KLM

SØK